Konspirasjonsteorier/Horoskop/Historien om Kua./Barns tanker /Julefesten

Å være hudeeier. 

”Hundeeiersyndromet” på latin: hundus idiotus, er en sykdom med et langt forløp. Den kan ramme alle uansett kjønn, alder eller tidigere status i samfunnet. Tendenser tyder på att den i enkelte tilfeller er arvelig. Langtidsstudier har vist at tilfriskningsprognosen er relativt lav.

De første symptomene er en som oftest skjult lengsel etter sin egen hund, mange ganger med en diffus bakgrunn. Sykdommen slår for alvor ut når pasienten har kjøpt hund! Da sees pasienten ute i hvilket som helst vær, og i beste sendetid på TV, vandrende omkring ute på gatene med en zombie’s uttrykk, med hunden i bånd….

Et annet symptom som er veldig vanlig er att personen vi setter spørsmålstegn ved kan sees springende omkring alene i skogen, med ett tomt bånd i hånden, samt en ansiktsfarge som spenner fra en høyrød til blåaktig tone, vilt skrikende; KOM HIT !!!!! Erfaringen tilsier at man ikke bør prøve få kontakt med den da noe hysteriske hundeeieren. Dette er totalt meningsløst i en situasjon som er beskrevet ovenfor!

Ellers ser man ofte hundeeiere som står i gatekryss og på fortau i nær samtale med andre hundeeiere selv om de beviselig aldri har blitt presentert eller vekslet et ord sammen før!

Til høytider kjøper pasienten ofte gulrøtter og hamburgere i plast med innebygde ”pip” ved trykk. Så pakker man det inn i vakkert papir, og under stort hemmelighetskremmeri spares det hele til for eks. jul. Da finner man pakken fram under høytidelige former for å foræres til en forståelig nok uforstandig hund! Stor omsorg legges ned på presanger til jul, hundens fødselsdag og til og med navnedag!

 I et senere stadium forandres sykdomsbildet til bl.a. omfatte søvnproblemer samt en mer lettsindig innstilling til penger. Tidig på morgenen, da med spesiell forkjærlighet til lørdager og søndager, kan man ofte se pasientene pakke bilene fulle med til randen overfylte ryggsekker, sammenleggbare stoler, bur, hundetepper, hund(er),trøtte unger, samt en motstridene partner. Etter varierende antall timers kjøring tilbringes dagen etter følgende eksempler:

A: Sittende på medbragte stoler i flere timer, intenst stirrende på andre pasienter som springer omkring i en ring med sine hunder. Deretter springer de selv ett par runder, hvor de så får utdelt silkebånd i ulike farger som gjerne vises opp med stor glede! (og i blant skuffelse…) Antatt verdi på silkebåndene er ca 50 øre. Antatt verdi på en dag som beskrevet ovenfor er fra 1000 – 2000 kr.....
B: Sittende på medbragte stoler intensivt stirrende på andre pasienter som ligner mistenkelig på roboter, vandrende rundt på en gressplen. Der gjør de umotiverte stopp, samt små springmarsjer, og hele tiden stirrende rett fram, hvorpå de går med sin egen hund, fram og tilbake på nevnte gressplen. Eksakt i fotsporene til dem som gått der tidigere. Selv her er inntektene og utgiftene veldig ujevnt fordelt.  

Det finns andre symptom, som for eks. når pasientene synes å virre rundt i skog og mark, med ett langt snøre mellom seg og hunden (hvilket virker som en bedre måte å gjøre det på enn å springe rundt med et tomt bånd). Om hunden noen gang stanser ved en trestubbe, kan stor glede og tilfredsstillelse sees hos pasienten. Når overnevnte symptom kjennes igjen finnes det ingen tvil om at sykdommen har fått feste og behandling er helt resultatløs! Størst sjanse for å kurere en person som allerede er angrepet av ”hundeeiersyndromet” er å sette inn med samtaleterapi når symptomene oppdages. Umyndiggjøring er ikke å anbefale selv om det har vært vanlig fram til våre dager. Vitenskapelige undersøkelser påviser at hundeeiere ytterst sjelden medfører noen fare for samfunnet, samt at pasientene selv ikke opplever sin sykdom som spesielt anstrengende. Da de som regel er ganske glade og fornøyde, kan man med god samvittighet la dem hode på med sitt og se på dem som et pittoresk innslag i vårt samfunn.
  Besse R. Wisser, leg.pyskratrer 

Hundegalskap

Som vi alle vet er hundegalskap en svært alvorlig sykdom. Det ikke alle vet, er at den kan opptre i forskjellige former. For å hjelpe deg til å se hvor hardt angrepet du er, har vi prøvd å skrive ned de symptomene som opptrer i de forskjellige faser av sykdommen.
Inklubasjonstid Kan vare fra noen dager og opp til flere år. Ønsket om å få seg en hund, er den måten du merker at du har fått smitten i deg.

Sykdommens utbrudd Du skaffer deg en hund. Du går på dressurkurs, går oftere på tur enn før, blir glad når du ser en hund, og kommer ofte i prat med hundefolk. Dette er sykdommens mildeste form, og for noen utvikler ikke sykdommen seg mer resten av livet.
Sykdommen utvikler seg For de fleste så skjer dette snikende. Et ønske om en hund til virker så uskyldig, men se opp, dette er det vanligste symptom på at sykdommen ikke står stille, men er i utvikling. Andre symptomer i denne fase er bl.annet at du begynner å ta med hunden din på en og annen utstilling "bare for moro skyld". Klarer du å stoppe på dette stadiet, med en eller to hunder, og kanskje en utstilling eller to i året, så kan faktisk sykdommen holdes i sjakk i flere år, ja til og med resten av livet. Vær oppmerksom på at i denne fasen må du hele tiden være på vakt, for om hundegalskapen skulle begynne å utvikle seg videre, så kan den ta svært alvorlige former.
Sykdommen begynner å bli alvorlig Når hund nummer tre er i hus har du plassert et punkt i sykdommens utvikling som begynner å bli alvorlig. Her er det flere alvorlige symptomer som dukker opp ; hagen blir til hundegård, du anskaffer deg diverse kjøredoninger, pulker og bur fyller opp garasjen så du ikke får plass til bilen, og du reagerer ikke lenger når hannhunden løfter på benet og tisser på hjulet. Utstillingshysteriet brer seg, og du har aldri tid til å treffe gamle venner lenger fordi du alltid skal på utstilling i helgene, på jakt etter det siste certet. Hele ditt sosiale liv begrenser seg til å diskutere kritikker på utstilling og å delta på klubbens samlinger. I tillegg har du begynt å drømme om å bli oppdretter av rasen, og du har problemer med å snakke om annet enn hund når du treffer andre. Kjenner du deg igjen ? Du er alvorlig angrepet !

Sykdommen blir svært alvorlig Symptomene bli verre og verre ; Antall hunder betyr ikke noe lenger. En fra eller til spiller ingen rolle lenger for du merker ikke forskjellen. Du må bytte bil eller kjøpe henger, for å få med deg alle hundene når du skal ut med dem. Om du ikke har gjort det allerede, så begynner du å tenke på å flytte, slik at du kommer langt unna folk. Alle tilgjengelige penger går med til hundefòr, utstillinger og diverse hundeutstyr. Dette er den siste fasen du kan regne med å ha en viss kontroll med tingenes utvikling. Lar du sykdommen utvikle seg videre, kan det ha svært alvorlige følger.
Sykdommen nærmer seg sin siste fase Du har sagt opp jobben og flyttet på et småbruk ute i bushen, hvor du livnærer deg på salg av hundefor, salg av hundeutstyr og som oppdretter. Din øvrige tid går med til å plukke møkk, fore og trene bikkjer. Du har kommet til det punkt at du synes det lukter godt i hundegården og du skjønner ikke hvorfor folk rynker på nesen når de tar en tur i hundegården din. All din tid og alle dine penger går med til hundeholdet. Er du på dette stadiet, er det ikke mye håp for deg lenger - det kan bare gå en vei.
Sykdommens siste fase Du har begynt å bo i hundegården for å få bedre kontakt med hundene, og føler deg mer og mer som en hund. Du må lære ungene dine hundespråk for at de skal kunne være i stand til å kommunisere med deg og du oppdrar dem etter hundepsykologiske prinsipper. Du har sluttet å lage middag til familien, du forer med hundefor fordi du ikke har råd til annet og fordi du mener det er det beste for dem. Dessuten smaker det godt også. Når folk kommer inn på eiendommen din, bjeffer du mot dem for å varsle resen av flokken om inntrengere. Dersom du har det slik, så er du i sykdommens siste fase og ditt eneste håp er innleggelse på en psykiatrisk langtidsplass. NB ! Pass på å komme på en avdeling hvor de ikke bruker hunder i behandlingen for å roe pasientens nerver.
 

Dette innlegget skildrer hundegalskapens generelle tilstander, enhver likhet med virkelige personer er en tilfeldighet.

Konspirasjonsteorier/Horoskop

Hundensordliste

HUNDENS ORDLISTE:

Bad: Dette er en prosess der menneskene bløter ned golv, vegger og seg selv. Du kan hjelpe dem ved å riste deg mye og ofte!.

Sykler: Mosjonsmaskiner på to hjul funnet opp for at vi hunder skal kunne kontrollere vekten på en effektiv måte. For å oppnå maksimal effekt bør du gjemme deg bak en busk og siden styrte fram, gneldrehøyt og løpe ved siden av sykkelen noen meter. Etter dette framstøtet pleier mennesket å svinge febrilsk på styret og ramle ned i buskaset i veikanten, og du kan kjekt gi deg i vei for å avvente neste treningstime!.

Sikle: Erhva du gjør når menneskene dine har mat og du ikke har det! For å gjøre dette på riktig måte må du sette deg så nærme du bare kan, se lei deg ut og la siklet dryppe ned på gulvteppet, eller enda bedre: I fanget deres

Døvhet:Dette er en sykdom som rammer hunder da menneskene våre vil at vi skal komme inn og vi vil være ute. Et vanlig symptom er meningsløs stirring på mennesket og siden løpe i motsatt retning.

Hundeseng:Hva som helst, bare det er mykt og godt! For eks. det hvite sengetøyet på gjesterommet, eller de nyristede putene i sofaen..

Bånd:En rem som festes i ditt halsband, som gjør det mulig å føre mennesket ditt dit du vil at han eller hun skal gå.

Lukte:En sosial vane som du bruker når du møter andre hunder. Plasser nesen din så nær opp til den andre hundens bakdel som du kan, og pust dypt og lenge! Gjenta så mange ganger du kan, eller til mennesket ditt får deg til å slutte.

Sofa:Er for hunder det samme som servietter er for mennesker. Når du har spist ferdig er det høflig å løpe fram og tilbake langs sofaen og tørke av værhårene dine!

Søppeldunk : En beholder som menneskene dine og naboene dine setter fram en gang i uken for å teste deg. Du må stå på bakbena og forsøke å fjerne lokket ved hjelp av snuten din. Om du gjør dette helt korrekt belønnes du med et margarinpapir du kan rive i stykker, kjøttbein å tygge på og mugne brødbiter som du kan grave ned i rosebedet..

Papirkurv: Dette er en leke for hunder som er fylt med papi, konvolutter og gammelt sjokoladepapir. Kjeder du deg så snu papirkurven opp ned og spre samtlige papir over hele huser eller leiligheten til mennesket ditt kommer hjem!

Torden:   Dette er et signal om at verdens undergang er nær! Mennesker pleier merkelig nok å beholde roen under tordenvær, så det er av største viktighet å advare dem gjennom å pese ukontrollert, rulle med øynene og følge dem hakk i hel.

Påsan har vært på utstilling.

Trimmet og nybadet gikk han i ring,
ble gransket av kyndige dommerblikk,

fikk silkesløyfe, diplom og kritikk.

 
At sløyfen var gul kan være det samme
for diplomet henger i glass og ramme. Kritikken brente jeg rett og slett,
for den vitnet kun om mangel på vett. 
  

De blir sikkert sjokkert når De hører
det står, at Påsan har korte ører!
Og vel kan vel andre ta feil iblant,
men at Påsan er hjulbeint er ikke sant.  
 

Selv om andre gikk pent på plass,

og Påsan dro som han trakk et lass,
måtte da dommeren kunne se
at karperyggen kom nettopp av det!  
 

At ryggen så lang ut og skulderen steil
var helt og holdent trimmerens feil.
men dette har hun da også fått høre,
jeg ringte og klaget, så slang jeg på røret! 
 

Tannmangel sto det jammen tilslutt,
men da protesterte jeg resolutt.
Man kan da ikke bedømme tenner
 ved å telle merker i dommerens hender! 
 

Forresten, det var ikke rart at han bet.
Da dommeren sa at han var for fet.
Påsan er da bare litt lubben,
 nei ut med dommeren og ned med  klubben! 
  

Vi skal så visst ikke stille ut mer,
når det er bare feil de ser.
Men heldigvis tok ikke Påsan på vei,
 han tok det sporty, han som jeg!